Hva koster møtet?

Regn ut hva et møte koster i arbeidstid, per gang og i løpet av et år. Se hva dere sparer på å gjøre det kortere, ha færre med eller møtes sjeldnere. Tallene blir i nettleseren deres.

Start kalkulatoren

Er møtet verdt det?

Det er mandag klokka ni. Seks personer sitter rundt bordet, eller i hver sin rute på skjermen. Halvparten har noe å si. Resten følger med, eller svarer på e-post i et annet vindu.

Møtet er ikke nødvendigvis bortkastet. Et møte som tar en beslutning dere ellers ville brukt en uke på, er billig. Men tallet over sier hva det koster, og det er et godt utgangspunkt for å spørre om dette møtet gjør det.

Tre spørsmål før dere kaller inn

Hva skal være bestemt eller løst når møtet er over? Hvem må være med for at det skal skje? Kan noe av det tas skriftlig i stedet? Er svaret på det første spørsmålet uklart, blir møtet ofte lengre enn det trenger å være.

Faste møter blir sjelden vurdert på nytt

Et møte som ble satt opp for et prosjekt for to år siden, står gjerne fortsatt i kalenderen. Gå gjennom de faste møtene to ganger i året. Behold dem som fortsatt har en jobb å gjøre, og kutt eller kort ned resten.

Noen møter bør dere ikke kutte

Samtaler mellom leder og medarbeider, oppfølging av nyansatte og samtaler i prøvetiden er sjelden der det er mest å spare. Det er der dere oppdager tidlig om noe ikke fungerer. Lag en onboardingplan med faste samtaler for den neste som starter.

Når møtene erstatter struktur

Mange møter oppstår fordi informasjon ikke har et fast sted å ligge, eller fordi ingen vet hvem som bestemmer hva. Da hjelper det lite å korte ned møtet. Det som hjelper, er en tydelig rutine for hva som skal tas opp hvor, og hvem som eier det.

Møtet er ikke gratis. Spørsmålet er hva dere får igjen for det.

Slik har vi regnet

Vi regner bare på arbeidstiden. Lokaler, reise, utstyr og bevertning er ikke med.

Lønnskostnaden er årslønn pluss feriepenger og pensjon, med arbeidsgiveravgift beregnet av summen. Satsene gjelder for 2026.
Pensjon regnes av lønn opp til 12 G. Grunnbeløpet (G) er 136 549 kr fra 1. mai 2026.
Timekost er lønnskostnad per år delt på 1 700 arbeidstimer.
Ett møte koster antall deltakere, ganget med møtetiden pluss tiden før og etter, og timekost. Standard er 10 minutter før og etter per deltaker.
Antall møter i året bygger på 225 arbeidsdager, etter ferie og helligdager. Hver dag blir 225 møter, hver uke 45, annenhver uke 23 og hver måned 11.
Det dere sparer, er regnet på samme måte: 15 minutter kortere møte, én deltaker færre eller sjeldnere møter, og alt annet likt.

Kilder: Skatteetaten (arbeidsgiveravgift 2026), ferieloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og NAV (grunnbeløpet). Sist oppdatert oktober 2026.

Vanlige spørsmål om hva møter koster

Hva koster et møte?

Et møte med seks deltakere som varer en time, koster rundt 3 500 kr i arbeidstid. Da regner vi med en snittlønn på 650 000 kr og 10 minutter før og etter møtet per deltaker. Holdes møtet hver uke, blir det rundt 160 000 kr og 315 arbeidstimer i året. Kortes det ned med 15 minutter, sparer dere rundt 34 000 kr i året.

Hvorfor regner dere med tid før og etter møtet?

Fordi et møte sjelden tar bare den tiden som står i kalenderen. Folk forbereder seg, finner rommet eller lenken, og bruker litt tid på å komme i gang med noe annet etterpå. Vi regner med 10 minutter per deltaker. Dere kan sette det til 0 under «Juster forutsetningene».

Er møter bortkastet tid?

Nei. Et møte som tar en beslutning, løser et problem eller gjør at folk forstår hverandre, kan være verdt langt mer enn det koster. Kalkulatoren viser bare hva tiden koster, så kan dere selv vurdere om møtet gir nok tilbake.

Hvordan får vi færre og kortere møter?

Start med de faste møtene, siden de koster mest over et år. Bestem hva hvert møte skal løse, og inviter bare dem som trengs for det. Prøv 25 eller 45 minutter i stedet for en halv eller en hel time. Informasjon som bare skal deles, kan ofte sendes skriftlig.

Gjelder dette også digitale møter?

Ja. Arbeidstiden koster det samme, enten møtet er på et møterom eller på skjermen. Reisetid, lokaler og bevertning er ikke med i regnestykket, så for fysiske møter er den reelle kostnaden ofte høyere.

Hvorfor bruker dere gjennomsnittslønn?

Fordi det er enklest, og fordi et grovt tall er nok for å se hva møtet koster. Er det mange ledere eller seniorer med, blir snittet høyere enn i resten av virksomheten. Legg da inn et høyere tall, så blir regnestykket mer riktig.